Cecilie mener og filosoferer

For en drøy uke siden kom vi tilbake til moderlandet etter 12 dager på idylliske og varme Gran Canaria. Etter en 5 times lang flytur ankom vi Oslo, Gardermoen i hvertfall 20 minusgrader! Jeg kan ikke si jeg likte det akkurat. Mye sne var det også. Da vi ankom Alta to dager senere var det ikke stort bedre, leiligheta var kald og ute viste gradestokken halveis mot 30 minusgrader. Riktignok var det ikke like mye sne som i hovedstaden, men kaldt var det! Etter et par dager hjemme i kulda begynte jeg så smått å venne meg til dette, det er jo trossalt vinter og dette skal jeg leve med i 3-4 måneder til så jeg trivdes ganske godt, så lenge jeg holdt meg inne i varmen. Men hva faen? Fredag snudde alt. Gradestokken var over 0 og det snedde ganske kraftig. Endelig kommer sneen tenkte jeg! Og startet til Kokelv i snefokk og varmegrader. I Kokelv er det fantastisk når det er mye sne, derfor var jeg skikkelig glad. Endelig kan jeg kjøre scooter når jeg kommer hjem! Men, dobbelt faen, i går kveld begynte det å regne! Og i morrest da jeg våknet var det speilholke, 5 plussgrader og vind! Sneen som kom i går og på fredag er nå… borte! Det er nesten ikke noe sne igjen! Jeg gråter inni meg. Dette er ikke vinter. Det er ikke slik det skal være. I dag er det faktisk 10. januar og vinteren skal var i i hvertfall 3 måneder til. Please, jeg vil ha sne slik at jeg kan kjøre scooter, så jeg slipper å kjøre bil på blank is og så jeg slipper å bli våt og ekkel hver gang jeg stikker hodet utfor døra! Norge er snudd på hodet. Vi får været de hadde sørpå før og de får det slik vi hadde før.

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men: Det er urettferdig! Er det dette de kaller vinter??

Man ser det kanskje ikke så godt, men det er regn på ruta og mørkt ute! (altså, når det ikke er sne ute blir det bekmørkt!)

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende