Cecilie mener og filosoferer

Min første dag på sametinget er over. Selv om jeg bare var der et par timer, så var jeg der. Hele denne uken skal jeg være på sametinget. Fikk plutselig en telefon om jeg kunne stille fordi det var noen som hadde meldt forfall, og Gud da ble jeg stresset! Som vararepresentant er det vel slik man må regne med. Jeg må si jeg gleder meg, men gruer meg. Jeg vet jo ikke hvilke saker som blir tatt opp og må med andre ord lese meg opp på det i natt. Mest gleder jeg meg, fordi jeg føler meg så velkommen! Alle sammen forteller meg hvor forskjellige ting er, hvordan ting fungerer og hva som skal skje og hvordan.

Det er utrolig lett å bli kjent med disse folkene. Ikke bare Arbeiderparti folkene, men fra de andre partiene også. Eller, da tenker jeg på Nordkalottfolket og Árja foreksempel, ikke FrP og Høyre. Tror de er litt sære, men nå har jeg jo ikke blitt kjent med de da så jeg vet jo ikke. Nå sitter jeg i hvertfall trygt i senga mi etter å ha spist middag og sosialisert litt. Skal lese MASSE sakspapirer. Eller, nå overdriver jeg nok litt. Det ser bare mye ut fordi det meste er på samisk og noe av det trenger ikke jeg å lese. Vel vel, mitt liv som ung folkevalgt er sparket i gang. Jeg er spent på morgendagen, ønsk meg lykke til!

Meg og saksblekka

Og det er ikke like mye som det ser ut som. Hvis det ser ut som det er lite, så tro om igjen ;p

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende