Cecilie mener og filosoferer

Min første dag på sametinget er over. Selv om jeg bare var der et par timer, så var jeg der. Hele denne uken skal jeg være på sametinget. Fikk plutselig en telefon om jeg kunne stille fordi det var noen som hadde meldt forfall, og Gud da ble jeg stresset! Som vararepresentant er det vel slik man må regne med. Jeg må si jeg gleder meg, men gruer meg. Jeg vet jo ikke hvilke saker som blir tatt opp og må med andre ord lese meg opp på det i natt. Mest gleder jeg meg, fordi jeg føler meg så velkommen! Alle sammen forteller meg hvor forskjellige ting er, hvordan ting fungerer og hva som skal skje og hvordan.

Det er utrolig lett å bli kjent med disse folkene. Ikke bare Arbeiderparti folkene, men fra de andre partiene også. Eller, da tenker jeg på Nordkalottfolket og Árja foreksempel, ikke FrP og Høyre. Tror de er litt sære, men nå har jeg jo ikke blitt kjent med de da så jeg vet jo ikke. Nå sitter jeg i hvertfall trygt i senga mi etter å ha spist middag og sosialisert litt. Skal lese MASSE sakspapirer. Eller, nå overdriver jeg nok litt. Det ser bare mye ut fordi det meste er på samisk og noe av det trenger ikke jeg å lese. Vel vel, mitt liv som ung folkevalgt er sparket i gang. Jeg er spent på morgendagen, ønsk meg lykke til!

Meg og saksblekka

Og det er ikke like mye som det ser ut som. Hvis det ser ut som det er lite, så tro om igjen ;p

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

NEEI! Jeg må virkelig lære meg å lagre utkastene til det jeg skriver! Hadde skrevet et skikkelig langt innlegg jeg var veldig fornøyd med, men nå får det bare være. Jeg gidder ikke skrive det på nytt ennå, men det kommer sikkert snart. Nå sitter jeg bare på skolen å jobber med After Effects, vi skal lage en vignett til UKM Alta. Jippi. Jeg er ikke flink i det hele tatt, mister motivasjonen helt når jeg ser hva de andre har fått til. Kommer garantert til å domme meg totalt ut og alle kommer til å le av den. Neida, så ille er det nok ikke, men jeg er ikke akkurat fornøyd med resultatet. Nivået i denne klassen er sykt høyt og konkurranseinstinktet til alle er på topp hele tiden. Men det er lærerne som motiverer til det, for å si det slik.

Idag har jeg ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Annet enn å rydde hjemme og lage middag. Kanskje vi burde vaske også, så tror jeg gjør det. Jeg har så lyst å trene på spenst, for det er så deilig! MEN så er det selvfølgelig kjempe dyrt og jeg som kun har 2000 kr i måneden å leve for har ikke råd til å røre på skrotten. Det er jo dødskaldt ute, så jeg kommer ikke til å eventuelt jogge før det blir varmere, men det er så kjedelig og ensidig.

Savner juleferien! Skulle ønske jeg hadde peeenger!

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tirsdag var det ekstremvær varsling. Alle måtte holde seg inne, ta inn alt av løse gjenstander og for all del måtte ingen gå ut. Det skulle komme det ekstremværet, for øvrig med navn “Ask”, og det ble kraftig. Onsdagen kom og det eneste man la merke til her i Alta var litt frisk bris.

http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article4828839.ece

Da jeg dro på skolen idag, da var det førstav vinter. Eller, det snødde litt samtidig som det blåste og da ble det snøfokk og litt av hvert. Jeg tror “Ask” kom litt på etterskudd jeg. Sennalandet er stengt så hvis noen i Alta planlegger å dra utfor Alta idag må man kjøre en ganske lang omvei. Derfor håper jeg det blir bedre til i mårra så vi kommer oss til Honningsvåg. Problemet med å komme seg fra Alta til Honningsvåg om vinteren er: Sennalandet – stengt. Hatter – stengt. Og alle veiene fra Olderfjord til Honninsvåg er kolonnekjøring eller stengt. To ganger har jeg kjørt i forrykende uvær og MASSE vind, det gjør jeg aldri igjen! Første gangen hadde jeg hatt lappen i et halvt år og skulle fra Kokelv til Honningsvåg 1. eller 2. juledag. Da var det så mye storm om snøfokk at jeg kun så en meter eller noe sånt foran meg. Jeg så såvidt veistikkene. I begynnelsen gikk det jo greit, men da det ble så ille at jeg ikke så noe ble jeg ganske skjelven. Andre gangen var for ikke så lenge siden. Over Kokelvfjellet, Hatter og Sennalandet. Det va speilholke! Overalt! Det mener jeg, det var ikke et eneste sandkorn på veien. Og sinnsykt det var jævli. Flere ganger møtte vi biler som hadde sklidd utfor veien. Jeg mener, det er for dårlig når de ikke har tid til å strø at de faktisk ikke klarer å stenge veiene! Vi brukte tre og en halv time. Vanligvis tar det en og en halv til to timer. Så, nå er jeg glad for at min kjære samboer har tatt lappen. Da skal han få lov til å kjøre, selv om jeg er litt skeptisk siden han er såppass fersk sjåfør, men han klarer det nok helt fint. Øvelse gjør mester, akkurat som med meg

Men jeg lover dere, jeg skal aldri aldri aldri kjøre i uvær og snefokk igjen. Jeg holder meg i Alta til det blir vår. Skal jeg noen veier, blir det ikke med meg bak rattet i hvertfall!

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For en drøy uke siden kom vi tilbake til moderlandet etter 12 dager på idylliske og varme Gran Canaria. Etter en 5 times lang flytur ankom vi Oslo, Gardermoen i hvertfall 20 minusgrader! Jeg kan ikke si jeg likte det akkurat. Mye sne var det også. Da vi ankom Alta to dager senere var det ikke stort bedre, leiligheta var kald og ute viste gradestokken halveis mot 30 minusgrader. Riktignok var det ikke like mye sne som i hovedstaden, men kaldt var det! Etter et par dager hjemme i kulda begynte jeg så smått å venne meg til dette, det er jo trossalt vinter og dette skal jeg leve med i 3-4 måneder til så jeg trivdes ganske godt, så lenge jeg holdt meg inne i varmen. Men hva faen? Fredag snudde alt. Gradestokken var over 0 og det snedde ganske kraftig. Endelig kommer sneen tenkte jeg! Og startet til Kokelv i snefokk og varmegrader. I Kokelv er det fantastisk når det er mye sne, derfor var jeg skikkelig glad. Endelig kan jeg kjøre scooter når jeg kommer hjem! Men, dobbelt faen, i går kveld begynte det å regne! Og i morrest da jeg våknet var det speilholke, 5 plussgrader og vind! Sneen som kom i går og på fredag er nå… borte! Det er nesten ikke noe sne igjen! Jeg gråter inni meg. Dette er ikke vinter. Det er ikke slik det skal være. I dag er det faktisk 10. januar og vinteren skal var i i hvertfall 3 måneder til. Please, jeg vil ha sne slik at jeg kan kjøre scooter, så jeg slipper å kjøre bil på blank is og så jeg slipper å bli våt og ekkel hver gang jeg stikker hodet utfor døra! Norge er snudd på hodet. Vi får været de hadde sørpå før og de får det slik vi hadde før.

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men: Det er urettferdig! Er det dette de kaller vinter??

Man ser det kanskje ikke så godt, men det er regn på ruta og mørkt ute! (altså, når det ikke er sne ute blir det bekmørkt!)

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Atter et nytt år er startet og nye minner er klar for å bli lagt til i minneboka. Året som gikk var et fantastisk år, men jeg ser fram til året som kommer også. Som vi alltid sier: Nå kan vi starte med blanke ark, og tradisjonen tro sletter jeg alle de gamle innleggene i bloggen. Som alltid skal jeg bli en flinkere blogger og planen er å blogge om ganske relevante ting som skjer i hverdagen min og ting som opptar meg. Forhåpentligvis blir jeg flink og får mange lesere. Jeg har jo hatt denne bloggen i massevis av år, husker jeg opprettet den da jeg gikk første året musikk, dans og drama, våren 2007 var det vel. Hvis jeg ikke husker helt feil var det jeg og ei venninne som blei enig om å starte blogg fordi vi hadde tenkt på det lenge, men visste ikke om vi turte. Hun har nå slettet seg, mens jeg har fortsatt å være her fordi.. Riktig hvorfor er jeg ikke helt sikker på. Det var også foresten før blogging var skikkelig populært og før noen egentlig visste hva det var. Så jeg har vært inne på blogging en ganske god stund, ja. I begynnelsen skreiv jeg om ganske personlige ting, men etterhvert skreiv jeg tanker og meninger jeg hadde om saker i samfunnet og ting som skjer rundt meg, noe jeg har tenkt å fortsette med samtidig som jeg skriver litt om hva som foregår i livet mitt for å holde venner og familie oppdatert om hva som foregår i livet mitt.

Så vi får håpe dette fungerer videre, hvis det ikke går i “dass” som alle andre nyttårsforsetter.

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende